
Parisavtalen
Det er flere internasjonale avtaler knyttet til alle lands miljøforpliktelser. I denne teksten ser vi nærmere på om Parisavtalen følges opp av aktuelle medlemsland.
Parisavtalen er en internasjonal avtale som har som fokus å begrense klimaendringene. Alle land har ifølge avtalen forpliktelser basert på det enkeltes lands økonomi. De rike landene skal bidra med penger til fattige land for å kutte utslipp og den skal samarbeide om klimatilpasning. Parisavtalen er en videreføring av Kyotoavtalen der land er forpliktet til å kutte klimagassutslipp. I Kyotoavtalen hadde Kina ingen krav, men i Parisavtalen må de vise til en rapport om hvordan det går med utslippskuttene fra og med 2023. Kina står for over halvparten av verdens stålproduksjon og rapporter viser at Covid-19 pandemien ikke har redusert produksjonen av stål da Kina aldri har produsert så mye stål som i 2020. I motsetning til Norge som bruker lysbueovner, står Kinas kullkraftverk for 70% av energibehovet i landet, også i industrien. Kina har en grønn handlingsplan fra 2021 og de tar mål på seg til å bli karbonnøytrale innen 2060. Slik situasjonen er i dag er Kina avhengig av kullkraft for energi og produksjon. Per nå oppfyller ikke Kina utslippsvilkårene, men gir utrykk for at de har stor interesse for å gjøre noe med forurensningen i landet. (Lillegård, 2020)
Parisavtalen i sammenheng med FNs definisjon av bærekraft
Ifølge FN er bærekraftig utvikling at vi som forbruker av ressursene til Jorden i dag må ta hensyn til og passe på at generasjonene etter oss får samme muligheter innen økonomi, klima og miljø og sosiale forhold. Parisavtalen er bærekraftig ved at den tar utgangspunkt i situasjonen i dag om klimaendringene og forbereder landene på tilpasninger som vil gagne generasjonen etter oss. Etter at Parisavtalen trådte i kraft i 2015 har Kina begynt å lage en plan for en grønnere fremtid. I 2023 skal de legge fram sin første rapport om hvordan det går med utslippskuttene. I og med at Parisavtalen er såpass ny må rapportene vurderes før en vurdering kan gjøres om den bidrar i en positiv retning. (FN sambandet, 2019)
